Vagner som en nyfødt Gud,
stormer glad i Dagen ud,
ud i Dagens Sol som skinner
ung paa mine gamle Minder.
Atter er en Dag mig født,
alt det gamle mindedødt,
atter spænder det i Blodet,
jager, tumler, svulmer Modet.
Ja, du svulmer i mit Blod,
jager i mit vilde Mod,
stryger lysblid gjennem Sindet,
gløder elskovsvarm paa Kindet.
Jeg er Dagens unge Gud,
født paa første Straalebud,
og nu hvælver jeg mit Rige
over dig, du tause Pige!