Eg sit med hagegjerde
i draum ein sorgfull kveld,
med' himlen brenn i gyllde sky
og fjell i heilag eld,
og snjoen lyser kvit fraa heid,
der dagen enn er kald;
eg sit og sumar ventar
i myrke magters vald.
Der er so audt i tune,
og innanfor dei rutor smaa
er audt for hennar andlit,
eg vona der aa sjaa;
eg stunda heim, men fyrr eg stod
paa hella, visste eg
at ho var ikkje der aa sjaa,
ho venta ei paa meg.
Og skogen susar tungt um kveld,
og grase græt um nott;
og heimen vert so tung og aud,
at eg fær sjælesott.
Eg kjenner gust fraa is og snjo,
og eim fraa myr og mold;
i ville draamar søv min hug,
og eg vert atter troll.