So liver eg for dagen,
og er av lukka ør;
eg stengjer mine portar
og læser att mi dør.
Eg syng um elskugs-gleda
og henne som eg vann,
daa alle vegar stengde var,
og skipi mine brann.
No kan kje sæla slokna;
som draken paa sin skatt
eg vaktar alt mitt eigegull
og stengjer døri att.