Ho ligg der paa puta
med rosur paa kinn;
leikande ljosalv
kring lægjet seg kransar.
I draumelandet
med guten sin
ho møtest,
og møda ei lenger ho ansar.
Stille, – sjaa barmen seg hevjar, –
ho smiler,
og alvarne blomarne straar
der ho kviler.
Cookies on Poetry Cove
We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.