Her gaar jeg den deilige sommernat
i drømme om huldrer og draug.
Men livet med livet har stevne sat:
det tasser i skog, det pusler i krat,
det tusler i bakker og haug . . .
det aander, det snøfter, det snuser,
det strømmer fra aabnede sluser,
og jeg var af sten, om jeg taug.
Maaltrosten vipper og kvidrer paa gren;
mig ænser den ikke et muk.
Det jubler fra himmelen, dyb og ren,
og tonerne triller en efter en
med latter i fjeldbækkens kluk. . . .
Det lyser, det blinker, det glimter,
og dagen i solbrand jeg skimter,
mens natten dør hen i et suk.
Det gløder i sind; min sjæl staar i brand
af livslængsel ildnende øm.
Lyset tilhører den kjæmpende mand;
jeg skyver min livsbaad freidig fra land
og ud i den brusende strøm.
Saa gaar det i bølgernes gløden
i kampen for livet mod døden;
men endt er min natlige drøm.