“Søger du nogen, min pige?
Du stirrer saa stort paa mig.”
“Jeg søger ‒ ja sandt at sige ‒
jeg søger mig selv i dig”.
“Hvad ler du dog ad, min kjære?
Din latter er underlig kaad.”
“Jeg ler ja, ‒ det saa skal være, ‒
ler for at skjule min graad.”
“Hvad græder du for, min søde?
Hvad ondt har man vel dig gjort?”
“Jeg kan mig græde tildøde;
thi du som jeg selv kom bort.”
“Hvad feiler dig dog? Du stirrer,
som var du af vanvid besat.”
“Kan du ei høre, det klirrer
af vaaben i bælgmørk nat.”
“Herre, min Gud, i din himmel!
Hvad har vi vel gjort, vi to?”
“Stille, min ven. Jeg blev svimmel;
saa altfor meget jeg lo.”
“Hvad, nu er det altsaa over?
Du har det godt, ikke sandt?”
“Jeg lægger mig ned og sover
i drøm om det, som forsvandt.”