No er her vent i Norigs dalar,
so vent som i ein fager draum,
fraa skog og fjell det syng og talar,
alt andar i ein livsens straum,
der fins 'kjs yver al den jord
ei sumar slik som her i nord!
Og fjelli stend i straaleglitter
med sylverband um grøne barm,
i lufti ljoder svaalokvitter,
og vinden bles so mild og varm,
fra blom til blom vel tusund liv
i soli leikar seg og sviv.
Aa, nei, rett i dei ljose salar,
naar bjørkji fær att lauvet sitt!
Aa, nei, rett i dei grøne dalar,
naar heggen stend av blomar kvit!
Nei, rett, tillfjells paa setervang
med song og leik og bjølleklang!
Og all den sut, som bit og harmar
og gjerer heimen myrk og kald,
maa burt, naar sumarsoli varmar
og teker vintren uti vald,
den barm, som fyrr var kald og trong
vert varmat upp med sol og song.
For gamle Norig end eg vonar
ein stor og fager sumardag,
daa syngjast kann med fagre tonar
og mykkje betre ordelag:
Ja, ven er sumaren i nord
som ingen annor stad paa jord!