Haugen er finar enn finaste fela,
rørest so snart,
leikande slaattar den ofte kann spela,
klingande rart,
alle dei vænaste draumar du bar,
dibbrar i ljomen og ventar paa svar.
Lengslor i tonarne sym som ei gaata
løynleg og stilt.
finn 'kjs sitt maal, og du høyrer deim graata
sorgalt, men mildt, –
lismal du kjenner deg, sjukleg i mod,
livet i halvmyrkr ligg fyr din fot,
Snart lyder tonarne ville og tunge,
alt synest svart,
liksongar let yver voner, som unge
gravlagte vart, –
tyngsla og myrkr i draumarne sviv,
vonlaust og tomt synest heile ditt liv.
So kann der klinga dei fagraste lundar,
livande lett,
livsmotet syng som fraa tusunde munnar
fullt utav sprett,
framtidi vinkar med blomar og gull,
ligg der av kjærleik og solskin so full.
Slik kann det syngja, og slik kann det tona,
tungsindt og blidt,
slik kann du tvila, og slik kann du vona,
vekslande tidt,
helst naar det stilnar og lider mot kveld,
strengjarne stemjast og rørest til spel.