Thord Foleson

Dei stod paa Stiklestad, fylka til Strid, den gamla og so den nya Tid,

det, som hadde vore, mot det, som skulde vetta, det, som skulde stiga, mot det, som skulde detta.

So drog dei Sverdi i sama Stund, den bjarte Kong Olav og den graa Thore Hund.

Og Hærrope dunde, so Jordi ho dirrad, og Spjoti dei suste, og Pilarne svirrad.

Men so er det sagt, at ein gasta Kar, Thord Foleson, Merket hans Olav bar.

Og denne Thord Merkesmann skulja me minnast, solengje i Noreg Merkesmenn finnast.

Daa Thord han kjende, han Banasaar fekk, der fram i Striden med Merket han gjekk,

daa støyrde han Stongi, so hardt han kunde, i Bakken ned, før han seig innunde.

Og gamla Soga, ho segjer so, at Thord han stupte, men Merket det stod.

Og soleis maa enno den kunna gjera, som Framgongs-Merke i Noreg skal bera.

Mannen kan siga, men Merket det maa i Noreg si Jord, som paa Stiklestad, staa.

Og det er det stora, og det er det glupa, at Merket kan standa, um Mannen maa stupa.