Lerka

Og vesla Lerka, ho hev det so, at finn ho ein Tuve-Topp fri fyr Snjo,

so kved ho i med sin gladaste Song, – so trur ho paa Vaar med ei einaste Gong.

– “Aa hei! aa hi! aa tiriliti!” Og vesla Lerka, ho hev det slik,

at finn ho ei Solstraala, so vert ho rik. Daa stig ho i Høgdi og trallar i Lit

til Sumar paa Jord, endaa Snjoen ligg kvit. – “Aa hei! aa hi! aa tiriliti!”

Og Lyngtuva, det er Lerka sit Fat. Der set ho seg ned, og so fær ho seg Mat.

Og naar ho er mett, ho takkar so glad Vaarherre fyr Maten med Kvitter og Kvad.

– “Aa hei! aa hi! aa tiriliti!” Gud signe deg! du er Fuglen min, du!

Gud signe no deg med di glada Tru! Og møter eg Kulde l og Snjo paa min Veg,

Gud gjev meg i Sol-Tru aa kveda med deg: – “Aa hei! aa hi! aa tiriliti!”