Kjør langsomt, kjør langsomt, du kommer nok frem! ‒
Javel, det kan passe for den, som skal hjem
til et hus, hvor alt er lagt tomt og øde,
hvor der ej mer er hab og ej mer er glæde,
hvor tagbjælken svigter, hvor væggen star krum,
hvor det lugter af sop i hvert eneste rum.
Men for den, som skal bygge fra nyt sin stue,
ham hover det ikke at grunde og grue,
han får fjøre frem både sten og flok
trods alle vætters og vargers flok,
han får fjøre på far alt det han kan række
så han til sommers sit hus kan tække;
kommer høften på ham med ruskvejr og væde,
af ufærdigt hus far han ringe glæde.