Blank og bleg
månen steg
bagom Rejnebringen,
sneen sken
hvid og ren,
lyder var der ingen.
Ud på havn
stavn ved stavn
la de mørke både,
lys i hus,
ingen sus,
stilhed monne råde.
Røgen steg
som i leg,
la sig let udover.
Snart er ro
i hvert bo,
og de trætte sover,
sover, indtil dagens gry
strør sit lys på sjø og sky.
Da blir atter liv på havnen,
og de brune sejl sig fylder,
skummet star igjen om stavnen,
som den glade sol forgylder.