Der lyser ei nogen. stjerne
på høsthimlens skysorte bund,
det suser ei gjennem blade,
skogen er falden i blund.
Men nede på marken rasler
løvet for kveldens vind,
og borte på stien lyder
den ensomme vandrers trin.
Cookies on Poetry Cove
We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.