Skip to content
1877–1951

En ven

Carl Schøyen

Han døde, da høststormen sukkende klang med lange ul på sin sørgesang,

og regnet slog imod rude; – mens lampen blussede bleg og mat, fløi sjælen opad

en høstsort nat med lange skygger derude. Bleg gik han i livet, bleg sank han i døden

i nattens sørgtunge høststormdrøn, ung gik han i livet, ung sank han i døden, hvid flagred hans sjæl

mod den lovede løn.

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
En ven · Carl Schøyen · Poetry Cove