Det går slig en underlig sus
gjennem granernes grene,
jeg merker det tidt,
når jeg går her i skogen alene.
Det er just som ånder,
der flyr over trærnes toppe,
når senkvelds jeg hører
den sagtelig susen deroppe.
Det er just, som hvisked der stemmer
fra krone til krone
så dæmpet og varsomt,
jeg kan ikke skjelne en tone.
Jeg stanser så tidt,
når jeg går her i skogen alene
og lytter med rædsel
til kveldvindens susen i grene.