Skip to content
1877–1951

2.

Carl Schøyen

Jeg sad og lytted i natten, ikke en tone klang, og tiden den gik så langsomt, og natten den blev så lang.

Jeg sad i et trøstesløst tungsind beruset af blomsterduften, jeg sad og lytted og lytted, der fandtes ei lyd i luften.

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
2. · Carl Schøyen · Poetry Cove