Alt, hvad jeg gjorde i Livet,
Har intet min Anger vakt, –
Ei hvad jeg har taget og givet,
Ei hvad jeg har skrevet og sagt.
Men hvad jeg har undladt at gjøre,
Naar Lykken mig Haanden bød,
Det ringer mig tidt for mit Øre
Som Klokker over en Død.
De Evner, jeg aldrig fik pleiet,
De Gnister, som aldrig slog Ild,
De Glæder, jeg aldrig har eiet,
Fordi jeg ei dristigt greb til, –
Som Skygger omkring mig de svæver
Og hvisker med skjærende Spot:
Du Taabe, kun én Gang man lever,
Og ung er man én Gang blot!