Jeg læste og jeg grubled
Og tænkte jeg var klog.
Men her om Dagen slængte jeg
I Hylden min Bog.
Det lokker mig og drager mig,
Det klinger som et Digt; –
Hvor Bogen dog er kjedelig,
Og Livet er rigt!
Lad Lærde bare gruble
Og Verden gaa i Ring, –
Jeg blæser til det hele
Og tænker ingenting.
Jeg smiler kun og nynner kun
Til Kjærlighedens Pris:
Den kloge er en Dumrian,
Og Daaren er vis!