Son alt, hvad Kong Midas rørte, blev Guld,
Forvandler de alt til politisk Tull.
Som Ordene, Skriften til Frelse skjænkte,
Naar Fanden dem læste, blev plat forvrængte,
Hvad de faar ihænde, straks havner i
En Klasse, en Klike, et Koteri.
Lad Manden være saa skral, han vil, ‒
Er Farven den rette, blir straks han gjild.
Lad Bogen være til Gab og Latter
Og Billedet bare en Klud med Klatter, ‒
Er det en Partimand, som har det gjort,
Straks lyder det: Herligt! Talentfuldt! Stort!
Men har ikke Tingen den rette Duft
Af “folkelig” Finkel og Snusfornuft, ‒
Hvis nogen bruger en anden Alen
End den, der justertes af Nyttemoralen, ‒
Da staar med Parolen de rede fluks:
Borneret Sludder! Elendigt Juks!