Farvel du Kjære, som mangen Gang
var med i Lage’ til Skjæmt og Sang!
Farvel, du rige og varme Sjæl,
saa tro, saa modig, saa stor og hel!
Gjør Kisten hvid og strø Blomst paa Grav!
Guds Himmel er høi, er Kisten lav,
og Salene oppe bag Luft og Sky,
de lyser og gløder i evig Gry.
Lad Kirkeklokken kun kime Fest
mod høie Himle, hvor du er Gjæst!
Deroppe, ved Kirken, stor og lun,
med Helligfred ifra Kors til Grund,
deroppe hvor Tonerne sammen slaar
fra Heien og udover Byen gaar,
hvor der var vakkert! og der skal du
blandt Vaarens Blomster faa hvile nu.