Paa Fjeldvidden. Sneen driver stærkt og hvirvles af
Stormen i tætte Skyer. Fa'r og Søn kommer gaaende i Sne
foget, synlige, naar Snedrivet ikke er saa tæt. Fa'ren foran,
Sønnen et Stykke bagefter.
Sønnen
(stanser og raaber)
Far!
Faderen
(stanser og vender sig)
Hvad vil du?
Sønnen
Det er saa tungt at gaa.
Faderen
Du faar friste en Stund endnu.
(De gaar et Stykke bortigjennem).
Sønnen
(stanser og raaber)
Du, Far!
Faderen
I (uden at snu)
Hvad er det nu?
Sønnen
Vi er paa gal Vei, Far!
Faderen
Snak, Gut! Hvor ved du det?
Sønnen
Jeg føler det paa mig.
Faderen
(vender sig)
Hvor er saa Vejen, tror du?
Sønnen
Jeg ved ikke; men her er den ikke.
Faderen
Vi faar holde paa; kom bare!
Sønnen
Nei, det er gal Vei; her gaarjeg ikke.
Faderen
Gaar du ikke? Er du fra Forstanden?
Gaar du ikke, naar din Far
Sønnen
Nei, det er gal Vei, dette.
(Stanser).
Faderen
Hvad er det for Snak! Kom bare!
(Gaar).
Sønnen
(raaber)
Far!
(Raaber atter, høiere end før)
Far!
(Raaber tredie Gang)
Far! Far!l
De forsvinder begge i Snefoget.