Paa Krigsfod med Tiden
i smaat og i stort,
fordi den er liden
og intet faar gjort.
Smaa Puslingetanker
om Selv 'et kun tænkt
lig krybende Ranker
langs Væggene hængt.
Thi Dekoration er
for Tiden dens Alt:
en Kvinde, som throner
besmykket og malt.
Hvad er saa det Hele?
Lidt opfarvet Sta's
i udskaaret Ramme,
forgyldt og med Glas.
Den har sine Rangler:
man klapper og ler.
Hvad er det den mangler?
En Mands Karakter.
Man spiser og slikker sig
atpaa om Trynerne.
Om Kvælden man stikker sig
ned under Dynerne.
Man lever i Orden
og sover i Fred.
Ak, kom her lidt Torden,
saa Lynet slog ned!
Men intet maa gjøres,
som skader Emaillen.
Hvis Krig der skal føres,
det blir med Italien.