Klungerrose, klungerrose,
dig jeg vie vil min sang.
Du var fattigbarnets glæde
hele sommerdagen lang,
spredte duft og spredte skønhed
over støvet vei på vang.
Hvad er enkelt som dit bæger,
tindrende i duggens skin?
Farven din er skær og yndig
som blufærdig jomfrukind,
og din duft er ren som tanken
i uskyldigt barnesind.
Klungerrose, klungerrose!
Mer end centifogliens pragt
priser jeg din kyske ynde.
Dig jeg har til hjertet lagt.
Og du smykke skal min kiste,
når jeg blir til graven bragt.