Jeg hvilte på Sorrentos hvide strand,
mens golfens bølger døde ved min fod,
og fra orangehaven ved hotellet
gled over mig en vellugtssvanger flod.
Jeg tænkte ei, jeg lå i vage drømme,
og havets pust mig frisked som et bad.
Jeg vegeterte som den figenkaktus,
som hist orangeblomstens hvide blad…
Og Shelleys digt lå ulæst ved min side.
Min cigaret jeg røg i lange drag,
og fulgte dovent røgens sølvblå ringe,
der over golfen gled i ro og mag.
En tjener vakte mig: “Der er serveret.”
Mig vented bordet med dets rige væld
af lys og blomster, vin og sjeldne frugter,
– og siden spil og dans den lange kvæld.