Den unge moder sidder
ved barnets sygeseng.
Ei mer får gutten springe
i lek på grønklædt eng.
Han ligger blek og stille,
en falmet rosenknop.
Så smiler han forvirret
og slår sit øie op.
“Høv, mama, hvad jeg drømte!
Jeg Jesubarnet så.
Hans lokker sken som solen,
hans dragt var himmelblå.
Han smilte til mig kærligt
og hvisked til mig: “Hans,
snart skal ei mer du lide.
Tag denne liliekrans!”
Den unge moder trykker
angst barnet i sin favn – –
Forbi fløi dødens engel
og kaldte det ved navn.