Nu min dag er forbi,
og jeg prøver min færd.
Var jeg god eller ond?
Var jeg sollyset værd?
Jeg har talt med en hund
og et kødbén den gi't,
jeg har klappet en hest,
som var gammel og slidt.
Jeg har smilt til et barn
med en kummerbleg kind,
og en skilling jeg gav
til en mand, der er blind.
Dagens virke er armt,
vækker dog mit behag.
Jeg skal sove så sødt,
når jeg mindes min dag.
Hunden logred med halen
for benet, den fik,
og ak, hesten mig sendte
et rørende blik.
Barnet gav mig mit smil
så undseligt igen,
men den blinde han hvisked:
“Gud signe dig, ven!”