Skip to content
1861–1939

VI. 2

Karen Nilsen

Jeg har ikke spurgt, og han nævner det ei; dog skjønner jeg nok, at hans sjæl har lidt ilde, og skylden den ligger igrunden hos mig, som slet ikke saa, førend alt var forsilde.

– Min ven, du led ondt i det fremmede land! O kunde jeg bygge dig hjem, som jeg vilde ! Jeg tror, at jeg kan, at min kjærlighed kanl

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
VI. 2 · Karen Nilsen · Poetry Cove