Skip to content
1861–1939

IV. 8

Karen Nilsen

Herre, hvad mon du har gjemt i din himmel for dine børn, som har fundet dig her? Stundom jeg grunder paa livet deroppe, undres, hvorledes det egentlig er.

Det jeg dog ved: ingen længsel skal brænde gjennem min sjæl som fortærende ild; det jeg dog ved: jeg skal ei staa i fare for i din himmel at vandre mig vild.

Det jeg dog ved: jeg skal helt triumfere over hvert eneste syndigt begjær! Det jeg dog ved: jeg skal skue min frelser, ja, jeg skal kanske faa være ham nær!

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.
IV. 8 · Karen Nilsen · Poetry Cove