Her er vist mange, som har gaat sig vild;
nu ser jeg, klarsynt ved min egen smerte,
saamangt et øie brænde med en ild,
der vidner om et sygt og hjemløst hjerte.
Og dette? Nei, det var kun sløvheds ro.
– En stakkars sjæl, som i et liv har irret
i verden om foruden hjem og bo,
i dette blik mig sløvt imøde stirred.
Og slægten, som den rastløst stormer frem,
som hvileløs, febrilsk forbi den skrider,
mens ubevidst den altid stunder hjem?
– Den gik sig vild, og derfor saart den lider.