Naar tappert du for hvert et haab har stridt
og altid ærligt kjæmpet for din lykke,
da eier du i det et hvilepunkt,
som selve smerten ikke kan forrykke.
Men hvis du gik din lykke blindt forbi,
det er, som kan din smerte ikke lindres,
det er, som grunden selv, hvorpaa du staar,
bevæges, svigter, i ruiner splintres.