Min sang jeg tog som gave fra min Gud,
Og jeg forstodt det slig, at sang jeg ud
Den fryd og kval, som hjertets strenge rørte,
Og sang jeg saadan, at du rigtig hørte,
Da skulde du i sangen lægge ind
Din egen fryd og smerte, netop din,
Og den igjennem sangen tolket finde,
I fald jeg synger ret, og du er kvinde.
Just dette gjør for mig min sang saa kjær
Og ‒ misforstaaelsen saa tung og svær,
Dog, har du ei i fryd og smerte levet,
Jeg kan det bære, har for dig ei skrevet.