I.
Jeg skjønte det ja,
Da solstraalen uventet spillede ind.‒
Med jublende vished igjennem mit sind
Det tonede da:
Du kveldsolens første gangs hilsen isommer,
Jeg ved nok, hvorfra og hvorfor du nu kommer.
Du kommer med bud
Og hilsen fra Gud,
At bønnen til faderens hjerte har naaet,
At barnet tilsidst har bønhørelse faaet.
II.
Paa jorden er intet saa deiligt som det:
At tvinges i tak for sin Gud paa knæ.