Naar haaret engang er graanet,
Og stanset er sangens væld,
Og minderne tegner sig blaanet
Mod himlen i livets kveld,
At da, at der da ei var minde
‒ Naar livet tilaftens er stridt ‒
Om menneskesjæle at finde,
Som engang ved mig havde lidt!
Cookies on Poetry Cove
We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.