Naar jeg i verden gaar forladt,
– som jaget fugl paa heden –
da er min Jesu ord min skat.
Det skaber hjertefreden.
O salighed,
naar i hans fred
jeg staven her skal lægge ned!
Da først begynder glæden!
Jeg fatter ei den store flok,
som gaar paa syndens veie,
som med sin verdens gud har nok
og vil ei Jesum eie,
som kaster vrag
paa frelsens sag,
som vælger nat for klare dag
og savn for kjærlig pleie.
Men engang skal og jeg staa frem
for ham, der ser til hjertet,
jeg, som har været med blandt dem,
hvis synd har Jesum smertet.
Gud hjælp mig frem
til fredens hjem
og gjør mig til et virksomt lem
af dig, som ser til hjertet!