Hun var som en lilje,
saa skjær og saa fin.
Hun fanged' min vilje:
Hun maatte bli min!
Og brevet jeg formed
en sommerlys nat.
I hjertet det stormed,
og haanden var mat.
Jeg læste mit brev vist
for tyvende gang.
Men fuglen paa kvist
sang sin morgensang.
Jeg folded det sammen
med bævende sind.
En bøn og et amen –
saa sovned jeg ind.
Og svaret – det smerter
hver mindernes stund,
men – bygger nok ogsaa
min evigheds – grund.