I hullet sidder suffløren,
Beskeden, stille og gjemt;
Og hvisker tro til aktøren
Repliken, som han har glemt.
Saamangen paa scenen sig brisker
Og spiller en rolle stor,
Der har en sufflør, som hvisker
Til ham hvert eneste ord.
Paa verdens theater i hullet
Geniet tidt sad som sufflør,
Mens oppe paa scenen kun nullet
Blev feiret som første aktør.