Naar man gaar paa is i taagen,
Helst naar man er taaget selv,
Let man plumpe kan i raaken,
I kulturens færdselselv.
Skal vi derfor ikke vække
Vei i frosne folkehav,
Om det blir en farlig sprække,
Svage taagehjerners grav.
Cookies on Poetry Cove
We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.