Der er mange mænd og kvinder,
Gjennem hvem det skjønne, store
Som i melkesilen rinder
Ud af hver en sjælens pore.
Men hvert haar, hver smudspartikel
Gjemmes med en stille glæde
Som en dyrebar artikel.
Melken selv, den søde, fede
Gjennem silens huller flyder;
Og naar andre melken priser
Og med tak og glæde nyder,
De med fryd paa smudset viser
Og paa dette maaltid byder.