Alt det gode, som jeg vilde,
Alt det skjønne, som jeg saa,
Jager aarle mig og silde
Mod et maal, jeg ei kan naa.
Alt det gode, som jeg svigted,
Alt det skjønne, som jeg sveg
Jaged tidt mig, saa jeg digted
Alvorsmaalet om til leg.
Og det maal, som sjælen vinked
Drev saa tidt med mig sit spil:
Snart som stjerne klart det blinked,
Snart det flammed som en ild.
Fast jeg tror dog, at det gode
Og det skjønne er en magt,
Som mig paa en anden klode
Skjænker maalet for min jagt.