Det bedste, som han tænkte,
Det ind og ud man vrængte,
Da blev han selv lidt vrang;
Det laadne ud han vendte,
Og selv han indebrændte
I hjertet med sin sang.
Nu synger han ei længer;
Men andres sang han vrænger,
Som andre hans har vrængt;
Og man sit bifald skjænker,
Naar han det værste tænker
Om det, som bedst er tænkt.