Fik paa et bedre kald han lyst,
Et kald fra herren fik han;
En stemme kaldte i hans bryst,
Og efter denne gik han.
Ansøgning underdanigst skrev
Til kongen han; – desværre
Der mange er, som kaldet blev,
Faa vælges af Vorherre.
Men hvis han naadigst udvalgt blir,
Med hjorden hyrden tager
Rært afsked og i talen si'r
At nødig bort han drager.
“Gud ved, hvor gjerne her han blev!
Men Herren saa det vilde.”
At selv han sin ansøgning skrev,
Derom han tier stille.