Han stod der og plasked
I koldeste vand,
Og flittig han vasked
Det goldeste sand.
Med granskende blikke
I soldet han saa;
Men guldstøv kom ikke,
Kun sandet, det graa.
Og soldet han risted,
Saa sandet det randt,
Ei troen han misted,
Skjønt guld han ei vandt.
Og alt, hvad han leved,
Det blev kun til vand;
Han døde, og skrevet
Hans navn var i sand.