Den gode latter ryster som et sold
Kun varsomt, ei med uforstandig vold;
Den stedse skiller skal fra kjerne kun;
Thi heder den med rette kjernesund.
Den onde latter ryster blindt kun som
Et jordskælv, der hver bygning styrter om;
Og naar tilslut den har lagt øde alt,
Paa tomten den som romeren strør salt.