Som gammel mand med stav og med krykke
Han vilde saa gjerne følge de unge;
Men naar han har løbet et lidet stykke,
Blir benene stive, trætte og tunge.
Saa kan han da bare hilse og nikke,
Og selv om ingen hans hilsen agter,
Han følger de unge med venlige blikke,
Om benene end ikke længer magter.
Han sidder ved milepælen og hviler.
Kanske det bliver hans allersidste;
Mens ungdommen stedse videre iler,
Alt tømres maaske for ham hans kiste.
Farvel da, ungdom! til lykke, til lykke!
De gamle bliver saa gjerne bitre;
Men jeg vil til hilsen svinge min krykke,
Mens vemodstaarer i øiet vil glitre.