Stig fram du som tonar i duldo!
Lat dit maal ljoe aa di røist bli høird!
Tagne fuglar aa teje! Jeve gaum
folk paa den som vil syngje.
Lye paa hans song!
Stilt, stilt! Inkje ljoe, inkje laate.
Den sovande kunne vakne.
Teje dyk vindar! Vekkje inkje før
den sovande sjølv vaknar, den som
kviler inni skuggefulle lundar.
Draumar stig som røik fraa ein
altar mot herrens trone.
Dine draumar dæ æ dei som kver
ver mit sinn.
Dei æ som skya blaa, som sjøen
blanke, som blomane paa marka.
Ja himmelens skyer dæ æ dine
draumar. Himmel aa jord, alt som
eg ser, alt som eg høirer, dæ æ dine
draumar, englar ber dei fram te meg.
Aa dæ angar over kvart mit steg
som av roser.
Men eg bøier meg aa kysser dei
smaa blomar. Dei kjenner min sjæls
tankar.
Fortelje meg naar den sovande
vaknar, den som kviler inne millom
skuggefulle lundar.