Skip to content
1857–1934

Or duldo ljoar. Haavamaal

Ivar Mortensson-Egnund

Tagne alle aa teje! Jeve gaum folk, d'æ eg som vil tala. Fûlla æ eg vaken, fålla vil eg mæle ord fraa dulde heim.

Lye mine baan aa venner. Leita hev De lenge i ørville audner. Leita etter lagna, røinsle hev De funne.

Leita etter lykke, meg hev De funne. Draumar De dæ fulla kallar, for De ikje veit kor laus ei bru æ millom draumom aa røindom. Men vinden heiser

ho op aa ne. Mine draumar va dæ som dyk jorde ville, klang som tonar for alle øiro. Paa tonan lydde De. Leika mæ dei

paa klirrande spel som sjølvstyrne sellar. Rangljo kom i tonen. Av mine draumar De leikstoger bygde. Leiken eg styrde, bare naar eg

trøitna daa vart De kaate. Fûlla æ eg vaken, no sjølv vil eg styre. Men naar eg vaker daa somnar

De alle. Men ikje vil eg svæve før sjølv De somnar, før sjølv De trøitnar aa sig te jord, før augo sloknar aa munnen inkje

hev lyst te tala. Daa magnas hamingja.

Cookies on Poetry Cove

We use cookies to remember your language preference and — only with your consent — to learn how Poetry Cove is used. You can change your mind any time.