Ein liten ting dæ gløimde eg
aa seie daa eg sveiv hjaa deg.
D'æ uvisst endaa om eg tor
væl bruke slike sterke ord
‒ eg veit kje eg.
Aa jau dæ fær væl vaage seg,
eg æ kje go te bare meg.
D'æ som ei magt meg dreiv avsta,
d'æ som om dæ diktera va:
eg elskar deg.
Aa om du va her rik aa varm,
daa jarteslage i min barm,
ja kvart av mine andepust
dei skulde som en vaarvind sust:
eg elskar deg.
Eg vilde at ein straum av eld
fekk lyse op i myrke kveld.
Eg vilde eg fekk teikne in
mæ eldskrift baad i sjæl aa sinn:
eg elskar deg.