Eg vakna or svevnen, tykte at
nokon nemnde namne mit.
Eg tenkte der va nokon av mine
venner som vilde tala ve meg.
Eg jekk ut; men der va ingen.
Men daa eg va jengen in kom same
maale att.
Aa eg jekk kringom aat alle mine
venner aa spurde kven dæ va som
hadde ropa paa meg.
Men dæ va ingen.
Daa tenkte eg: d'æ ein ny ven
som eg ikje kjenner, ein som av blygsle
held seg duld.
Aa eg jekk aa saag alle menneskje
in i augo aa tenkte: tru dæ va du
som ropa paa meg? daa vil dæ væl
synas ein augneglim som kan sortelje
meg dæ.
Men alle augo va kalde aa tome;
den glimen som kunne vitre meg, den
fann eg ikje.
Daa tenkte eg: d'æ kanskje ikje
maale av nokon einskildman. D'æ suk-
kar fraa mange, som luftdrage ber
hit, saa dæ høires som ein tone; d'æ
fraa heile mit folk dæ lyes rop aa
klagesong.
Aa eg sto op aa jekk ut paa ein haug
der heile mit folk kunne sjaa meg.
Eg slo te ljo aa kva vaarviser for
mit folk.