No svartnar trollske furuskog
mot bleike himmeltjeld.
bivrar snøkvit Skare-nut
gulraud avdagseld.
Det vert so dimmt i tronge dal,
so daude-bleikt um tind.
‒ Paa lette skuggeveng so stilt
no myrke natt sviv inn.
Sjaa dagsens drottning sveiper seg
i lette maanelin
No kverv ho burt; for hennar fot
dei tusund stjernor skin:
Det lyser upp um hav og land
ein huldreheim so kald.
Det skimrar, gløder, logar villt
i høge jøkelhall.
Eg undrar meg so titt, so titt,
naar dagen under sig.
Eg spyrr og spyrr um alle ting,
naar natt yv' fjelli stig