Men atter sprænger dagens lys
hver dødens graaveirstanke.
Og atter tænder tanker glød,
og bringer hjertet til at banke
nyfødt, solrust som hin første dag
du fyldte sindet med din livsmusik.
– Skaal, lad os klinke nok engang,
lad bægret flyde over!
Vær glad, min sjæl, ved solopgang
og græd, naar verden sover!